Norsk poulærhistorisk tidsskrift, levende historie:
Her utformes "ferdilaget" historie i fordøyelig format, se f.eks artikkelen om Hathseput og herskerinner:
http://www.levendehistorie.no/levende/artikler/herskerinnene
På Fordham Internet sourcebook har vi følgende primærkilde "Birth of Hatsheput":
http://web.archive.org/web/19990221113219/http://puffin.creighton.edu/theo/simkins/tx/HatshepsutBirth.html
Her vil det ikke være ferdig-tygd historie; men tiol gjengjeld vil tankegangen, religion og referanser være bortimot uforståelige for den "uinnvidde", mens tidsskrift-artikkelen kan leses av alle.
Derimot er nok primærkilde-lesning vel så spennende for egen refleksjon..
onsdag 7. mai 2008
Kildeoppgave om Quisling
Quislings henrettelse er omspunnet av myter, kanskje særlig fra dem som beundret ham og opplevde at han ble urettferdig dømt. Men sprik i de "offisielle" forklaringene har også skapt et rom for mytedannelse. Dessuten er jo henrettelsen av Quisling, Norges mest forhatte mann, i seg selv en symbolhendelse som mange naturlig vil danne seg tanker og favoritt-teorier om uavhengig av fakta-tilgang.
Derfor er dette et spennende tema for elevens utforskning.
Hva er mål jeg vil oppnå?
1. Elevene skal kunne redegjøre for innholdet i hver (evt. en utvalgt) kilde, dvs ha fått med seg den informasjonen som er gitt der. Dette er forsåvidt reproduksjon, men de bør også kunne forestille seg/tenke seg inn i den situasjonen som kildeskribenten beskrive (foreløpig antatt som "sant")
2. De bør kunne strukturere hendelsesforløpet på en rasjonell måte, slik at de kan liste opp og oppdage sprik i fremstillingene på ulike punkter, eller hvordan de utfyller/motsier hverandre.
(For eksempel slik: Kilde 1: Kilde 2: Kilde 3: Kilde 4:
a) Hvor mange var det i politibilen? ..... ......... ......
b) Når ankom den Akershus? ....... ........ .......... .........
c) Hvordan ble Quisling ført ut av bilen? ........ ......... ........ .......
d) Hvor langt var det til rettersted?
e) Hvordan "virket" Quisling?
f) Ventetid eller ikke? ....... ....... ......... .......
og så videre..
De ulike kildene vil gi ulike svar, eller ingen svar i det hele tatt.
3. Dernest bør elevene kunne se om det er spørsmål de bør stille til kildene, eller identifisere hvor de mangler informasjon.
Eksempel på det siste:
i) Seidenfaden påstår at Quisling kom ETTER ham selv, og det var ingen ventetid, men samtidig at henrettelsen var utsatt pga at Seidenfaden var forsinket. HVORFOR var han forsinket? Hvor var Quisling i mellomtiden? Hvordan og når fikk politiet beskjed om at Seidenfaden var på vei?
Elevene vil kunne skjønne at ikke alle relevante spørsmål er det mulig å få svar på, eller at også slike svar kan sprike.
4. Elevene bør så kunne vurdere påliteligheten av de ulike kilder, og at ikke alle "feil" behøver være løgn:
Eksempelvis i kilde 3 får vi vite at Quisling ble kjørt tilbake til Møllergata og var der i en del timer. Det er lite grunn til å tro at Juell husker feil her, eller "lyver", da hvis sannheten hadde vært at de kjørte rett til krematoriet, så er det merkelig at han skulle si de ventet på Møllergata, og dermed gi Hansen (Kilde 2) "litt rett".
At Seidenfaden spriker her med Juell, og sier Quisling ble kjørt rett til krematoriet forklares vel best med at en dansk politimester ikke ettersjekker norske krematoriepraksiser, og trodde at det var hva som skulle skje.
5. Eleven vil i pålitelighetsvurdering av kilder måtte se på fortellerens ståsted.
For eksempel er det en overspent tone i de to første kildene om Quislings matematiske briljans, og elevene bør kunne vurdere hans "bruk" av denne som det rene sprøyt, fremmet av folk som har et (emosjonelt) behov for å se Quisling som martyr.
Derfor er dette et spennende tema for elevens utforskning.
Hva er mål jeg vil oppnå?
1. Elevene skal kunne redegjøre for innholdet i hver (evt. en utvalgt) kilde, dvs ha fått med seg den informasjonen som er gitt der. Dette er forsåvidt reproduksjon, men de bør også kunne forestille seg/tenke seg inn i den situasjonen som kildeskribenten beskrive (foreløpig antatt som "sant")
2. De bør kunne strukturere hendelsesforløpet på en rasjonell måte, slik at de kan liste opp og oppdage sprik i fremstillingene på ulike punkter, eller hvordan de utfyller/motsier hverandre.
(For eksempel slik: Kilde 1: Kilde 2: Kilde 3: Kilde 4:
a) Hvor mange var det i politibilen? ..... ......... ......
b) Når ankom den Akershus? ....... ........ .......... .........
c) Hvordan ble Quisling ført ut av bilen? ........ ......... ........ .......
d) Hvor langt var det til rettersted?
e) Hvordan "virket" Quisling?
f) Ventetid eller ikke? ....... ....... ......... .......
og så videre..
De ulike kildene vil gi ulike svar, eller ingen svar i det hele tatt.
3. Dernest bør elevene kunne se om det er spørsmål de bør stille til kildene, eller identifisere hvor de mangler informasjon.
Eksempel på det siste:
i) Seidenfaden påstår at Quisling kom ETTER ham selv, og det var ingen ventetid, men samtidig at henrettelsen var utsatt pga at Seidenfaden var forsinket. HVORFOR var han forsinket? Hvor var Quisling i mellomtiden? Hvordan og når fikk politiet beskjed om at Seidenfaden var på vei?
Elevene vil kunne skjønne at ikke alle relevante spørsmål er det mulig å få svar på, eller at også slike svar kan sprike.
4. Elevene bør så kunne vurdere påliteligheten av de ulike kilder, og at ikke alle "feil" behøver være løgn:
Eksempelvis i kilde 3 får vi vite at Quisling ble kjørt tilbake til Møllergata og var der i en del timer. Det er lite grunn til å tro at Juell husker feil her, eller "lyver", da hvis sannheten hadde vært at de kjørte rett til krematoriet, så er det merkelig at han skulle si de ventet på Møllergata, og dermed gi Hansen (Kilde 2) "litt rett".
At Seidenfaden spriker her med Juell, og sier Quisling ble kjørt rett til krematoriet forklares vel best med at en dansk politimester ikke ettersjekker norske krematoriepraksiser, og trodde at det var hva som skulle skje.
5. Eleven vil i pålitelighetsvurdering av kilder måtte se på fortellerens ståsted.
For eksempel er det en overspent tone i de to første kildene om Quislings matematiske briljans, og elevene bør kunne vurdere hans "bruk" av denne som det rene sprøyt, fremmet av folk som har et (emosjonelt) behov for å se Quisling som martyr.
Abonner på:
Innlegg (Atom)